Reisedager: 230 er grunnlaget, ikke et krav
Det er ett tall som stopper flere enn alle de andre til sammen, og det er 230. Folk leser et sted at reisefradraget regnes med 230 reisedager, og trekker den rimelige men gale slutningen at man må ha 230 reisedager for å få fradrag. Da gir folk som begynte i en jobb i juni opp før de har begynt. Dette er hva tallet egentlig er.
Hvor 230 kommer fra
Skatte-ABC sier at det ved fulltidsarbeid normalt regnes med 230 arbeidsdager i året. Det er en antakelse om et vanlig arbeidsår, ikke et vilkår du må oppfylle.
Tallet er dessuten lavere enn du kanskje tror ved første øyekast: et norsk år har mellom 245 og 255 ukedager som ikke er helligdager. 230 ligger under det fordi fem uker ferie allerede er trukket fra. Det er derfor du ikke skal trekke fra ferien din på nytt.
Begynte eller sluttet du midt i året, regnes perioden din
Jobbet du bare en del av året, er det reisene du faktisk hadde som teller. En jobb som startet 1. juni og varte ut året gir i størrelsesorden 137 reisedager, og de 137 dagene regnes på akkurat samme måte som 230 ville blitt.
Det samme gjelder motsatt vei: sluttet du i mars, er det januar til mars som skal regnes. Og har du byttet jobb midt i året, har du to perioder med hver sin reisevei — begge gir fradrag, og de legges sammen før bunnbeløpet trekkes.
15-dagersregelen er en terskel, ikke et fribeløp
Fravær på grunn av sykdom, avspasering, permisjon, yrkesreiser og ferie utover fem uker trekkes fra reisedagene bare dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i året.
Men her er delen folk misforstår: overstiger fraværet 15 dager, skal alt fraværet trekkes fra. Det er ikke de 15 første som er frie. Har du 14 dager borte, trekkes ingenting. Har du 16, trekkes alle 16.
Det gjør terskelen til et lite stup: den sekstende fraværsdagen koster deg seksten reisedager, ikke én. Det er verdt å vite når du anslår, for et slurvete overslag over sykedager kan flytte fradraget ditt tusen kroner i feil retning.
Hjemmekontor er dager du ikke reiste
Reisefradraget er et fradrag for reiser. En dag du satt hjemme var ikke en arbeidsreise, og den hører derfor til i fraværstallet sammen med sykedagene.
Har du fast to hjemmekontordager i uka gjennom hele året, er du langt over 15 dager, og da skal alle dagene trekkes. Det er en av de vanligste grunnene til at et fradrag som ser riktig ut på papiret blir endret i ettertid.
Deltid og skiftordninger regnes på faktiske reiser
For deltidsansatte legges det faktiske antallet reiser til grunn, og det samme gjelder i yrker med avvikende arbeidstidsmønster.
Jobber du 60 prosent fordelt på tre dager i uka, er det de tre dagene i uka du skal regne, ikke 60 prosent av 230. Turnus med lange vakter og mange fridager gir ofte vesentlig færre reiser enn en 100-prosentstilling, selv når stillingsprosenten er full.
Ofte stilte spørsmål
Må man ha 230 reisedager for å få reisefradrag?
Nei. 230 er antall arbeidsdager i et år på full tid og er grunnlaget satsen regnes på. Det har aldri vært et krav.
Jeg begynte i jobben i juni — får jeg reisefradrag?
Ja. Reisedagene regnes for den perioden du jobbet. Juni til desember gir rundt 137 reisedager, og de gir fradrag på vanlig måte.
Skal jeg trekke fra ferien min?
Bare ferie utover fem uker. De første fem ukene er allerede trukket fra i 230-tallet.
Hvor mange sykedager kan jeg ha før det påvirker fradraget?
15 arbeidsdager fravær i året påvirker ingenting. Fra og med dag 16 trekkes hele fraværet, inkludert de 15 første.
Teller hjemmekontordager som reisedager?
Nei. En dag du ikke reiste til arbeidsstedet er ikke en arbeidsreise, og den hører til i fraværstallet.
Flere guider
Andre ting vi har laget
Også på norsk, laget av oss.
Også på norsk, laget av oss.
Også på norsk, laget av oss.
Også på norsk, laget av oss.